Islam – endetidens religion?

 

Etter den siste tids hendelser og en rekke uttalelser fra ledende muslimske kilder, synes dette spørsmålet å være mer berettiget enn noen gang. Det er i hvert fall ingen tvil om at Islam selv har et uttrykt mål å bli verdens dominerende tro. Koranen gir klar beskjed om det, i følge fremtredende muslimske teologer. Skulle dette skje, kan det få uante konsekvenser for oss alle, da vi allerede vet noe om islams nulltoleranse overfor andre religioner og trossamfunn. Dette betyr at islam i så fall ikke bare blir den dominerende religionen, men faktisk den eneste tillatte måten å tro på.

Men betyr dette nødvendigvis at islam er ensbetydende med den verdensomspennende tilbedelsen av Satan og Antikrist som Bibelen taler om i de siste tider? Det kan nok være fristende å trekke en slik slutning, for umiddelbart kan det virke som likhetstrekkene er mange. Vi skal ta for oss noen av dem.

 

1.      Eierforholdet til Jerusalem og Tempelhøyden

Jeg har hørt mange kristne være svært overrasket og mektig imponert over arabiske smågutter som jobber som guider i Jerusalem og deres kunnskap om Jesus. Det en ikke tenker over, er at Jesus faktisk har en plass i Koranen og dermed i disse guttenes liv. Men det er én ting til: Mange muslimer kjenner godt til hva som står i Bibelen med tanke på Jesu gjenkomst til Jerusalem, og de vet derfor at dette fordrer at Templet igjen er på plass og er senteret for jødenes gudsdyrkelse. Dette vil i så fall bety at deres egne helligdommer på Tempelhøyden må fjernes, hvilket vil bekrefte at Bibelen er sann og at toneangivende muslimske teologers tolkning av Koranen er feil. Dette vil jo være et sviende nederlag, siden islam, i følge Koranen, er den høyeste form for sannhet. Derfor må jødene for enhver pris holdes unna Tempelhøyden først og fremst, men helst også unna Jerusalem. Dette er grunnen til at Jerusalem og Tempelhøyden har en så sentral plass i stridighetene i Midt-Østen.

 

2.      Allah har mer til felles med Satan enn med Bibelens Gud

Dette er et argument som ikke er mye framme i diskusjonen, kanskje mest av alt i misforstått respekt for andres tro. Men sammenligner vi det Bibelen sier oss om Satan, og det Koranen avslører om Allah, er det flere slående likhetstrekk: Allah krever kamp mot Guds folk, det gjør også Satan. Koranen krever Israel fjernet, dette samstemmer med Satans krav. Allah krever å herske over alle mennesker i hele verden, dette er også Satans mål. Allah krever fullstendig underkastelse, det gjør også Satan, i skinn av at han vil alles beste.

 

3.      Det kreves fullstendig underkastelse

Likesom i Bibelens beskrivelse av den verdensomspennende gudsdyrkelsen i de siste tider, krever Islam fullstendig underkastelse. Avvik er ikke tillatt, - enten er en en troende, med alle rettigheter, eller så er en en ikke-troende, og dermed gjenstand for forfølgelse. Sort-hvitt-bildet får sin renessanse.

 

4.      Utnytter vår frihet og vårt demokrati for å ødelegge det.

Det kan virke som en selvmotsigelse, men en av hovedårsakene til at islam kan ”herje fritt”, er vårt demokrati og vår frihet, som innebærer minimal overvåkning av enkeltmenneskets bevegelser og handlingsmønster. Under dekke av religionsfrihet og ytringsfrihet, får de til og med statsstøtte i flere vestlige land for å drive sin underminerende virksomhet. Også for lille Norge er målet klart uttalt: en islamsk stat.  Selv har jeg blitt stemplet som både det ene og det andre når jeg allerede i flere år har ropt varsku om denne muligheten. Nå er det endelig sagt i klartekst av en av deres egne. Og sannheten er at blåøyde norske politikere er i ferd med å føre oss inn i et åndelig vakuum, hvor muligheten faktisk er mer enn til stede! Demokratiet ligger i at vi selv kan velge å bli en islamsk stat, men når valget først er gjort, er det Allah og Koranen som bestemmer... Da finnes det ikke lenger noe som heter demokrati. Begrepet "demokrati" er en styggedom for islam, sier en av deres talsmenn til VG.

 

Den militante utgaven av islam, som etter flere hundre år igjen har overtatt den dominerende posisjonen i muslimsk teologisk tenkning, kan virkelig skremme noen og enhver. Etter 11. september 2001, har mange ”moderate” muslimer gjort et nummer av at de ikke støtter Osama bin Laden, og at han er et utskudd innen islam. Sannheten er nok heller at selv om det er dette som uttrykkes offentlig på språk vi forstår, sies helt andre ting på arabisk. Det kan heller synes som om de fleste muslimer går med en Osama bin Laden ”i magen”, og at langt de fleste egentlig ser opp til en som endelig har tatt konsekvensen av sin muslimske tro og latt ord bli til handling.

Spørsmålet er bare om dette er nok til å kunne kvalifisere til å være den verdensomspennende (av)gudsdyrkelsen som Bibelen taler om for de siste tider? Tross alle likheter, tror jeg faktisk ikke det! Til det er islam alt for tydelig, og de fleste i den vestlige verden har – i hvert fall foreløpig – et distansert forhold til den, foruten at islam virker både fremmed og skremmende på oss. Det er dette de militante såkalte islamistene oppnår med sin framferd. Intet moderne menneske som er ved sine fulle fem, ønsker seg vel for alvor tilbake til seks-syvhundretallets Arabia? Likevel skal vi ikke glemme at deres uttalte mål er å overta verdensherredømmet, og at det i seg selv er en utrolig sterk drivkraft.

Det som er mer urovekkende, er at andre religiøse bevegelser utnytter den usikkerheten som blant annet islamistene er med på å fyre opp under, under dekke av at de vil ta vare på det beste i alle religioner og skape den ”ultimate” verdensreligion, med fred og forsoning mellom alle verdens mennesker. Mest skremmende er at denne religionen, som kaller seg New Age, har sitt politiske motstykke og medspiller i sterke krefter innen FN-systemet – og det spørs vel om vi ikke her begynner å se konturene av det som er skissert i Bibelens endetidsprofetier.

 

 

© Ole-Bjørn Haugaasen 2002