Hvorfor være opptatt av

Hvorfor være opptatt av ”de siste tider”?

Mange mennesker i dag, inkludert kirkens presteskap, ser ut til å ha en innebygget sperre mot å ta temaet ”eskjatologi”, læren om de siste tider, på alvor. Jeg har allerede fått flere henvendelser om hva som egentlig er vitsen med å bruke så mye energi på problematikken om hva Bibelen lærer oss om de siste tider. For dagens forkynnere er det mest om å gjøre å være opptatt av hva troen betyr i den troendes daglige liv, får jeg høre. Det er ikke kirkens sak å nøre opp under noen form for spekulasjoner omkring endetiden – når den er, eller hva den skal inneholde, sies det. Enkelte har dessuten noen tvilsomme opplevelser fra tidligere tider, med helvetesdebatt og greier, - og dette vil vi ikke ha igjen!

Personlig stiller jeg meg fullstendig uforstående til denne argumentasjonen. Til syvende og sist betyr dette at det er svært store deler av Bibelen en da enten må gi avkall på eller gjøre vold på. Bibelens lære om endetiden utgjør en stor porsjon av Bibelens profetier, som igjen er en hovedsak i Bibelen, faktisk nesten 30%. Temaet følger Den Hellige Skrift fra perm til perm, og jeg påstår at det utgjør selve Bibelens hovedanliggende.

Vi skal huske at Bibelen inneholder over tusen profetier, hvorav en regner at omlag halvparten allerede har gått i oppfyllelse. Dette betyr at rundt regnet 500 fortsatt er uoppfylte, - og det er de som omtaler de aller siste tider! Skulle ikke det oppta oss? Gjelder ikke dette nettopp mitt daglige liv som kristen? Selv gir Jesus oss noen indikasjoner på hva som skal kjennetegne denne delen av verdenshistorien (se spesielt Matteus 24. 3-29). Og Han poengterer stadig: ”Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.” (Markus 13. 23). Betyr ikke dette at vi skal være på vakt? holde oss beredt? - Og dette har ingen ting med skremselspropaganda å gjøre! Men har tvert i mot med forventning å gjøre, og er så enkelt som at ”den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!” (Åp 2.7, 11, 17, 29, 3.6, 13, 22). Jesus ber oss om å løfte hodet når disse tegnene skjer, for da skal vi se etter Ham – i all Hans herlighet!

Denne forventningen har preget Kristi menighet på ett eller annet vis opp gjennom hele dens historie, men aldri vært så lite framtredende som i dag. Med all respekt for teologisk forskning, tror jeg likevel at det nettopp er deler av denne forskningen som er grunnen til at moderne kristen tro har mistet dette aspektet. Særlig har den liberale teologien vært med på å ødelegge vår kristne trosarv slik den framstår i Bibelen, og med sin tro på ”fornuften” har liberalteologene fått moderne mennesker til å sette spørsmålstegn både ved Bibelens guddommelige autoritet og inspirasjon og ved hvordan den skal forstås.

Dette tror jeg er en grunn til at mange teologer i løpet av sitt studium regelrett skremmes vekk fra å lese Bibelen som Guds enestående og ufeilbarlige Ord. Bibelen ser på seg selv som Guds Ord ”par excellence”, og det er en viktig forutsetning for å forstå den, - det er helt nødvendig å lese den ut i fra sin egen forutsetning. Spesielt viktig blir dette i forståelsen av profetiene, som i følge Bibelen er bokstavlige å forstå! De relaterer seg til helt spesifikke historiske hendelser. Det er slik de har blitt oppfylt til nå, og det er ingen grunn til å tro at de skal forstås annerledes i framtida. Å påstå noe annet, er å gjøre vold på Guds Ord.

Så kan en selvsagt spørre seg om hendelser skjer fordi de står skrevet, eller om det står skrevet fordi de skal skje. – Og det er faktisk et helt relevant spørsmål! Jeg ser det ikke som min oppgave å gå inn på denne problematikken, men bare konstatere at for meg som kristen, har jeg selvfølgelig tatt et standpunkt til spørsmålsstillingen.

Men, tilbake til utgangspunktet: Hvorfor studere hva Bibelen forteller oss om de siste tider? Kort og godt fordi noe annet er utrolig dumt! Her får vi vite i detalj hva som skal skje og hva vi skal gjøre for å komme helskinnet igjennom. At dette får betydning for min kristne tro, er hevet over enhver tvil. Det får også betydning for mitt forhold til Den Hellige Skrift og til Gud som Fader, Sønn og Hellig Ånd, som den som skaper og opprettholder alt, og som har forsonet oss med seg selv på en måte som til slutt gir oss intet mindre enn full tilgang til Guds rike - i all evighet! Det i seg selv skulle vel være motivasjon god nok!?