Human

Human-etikken – destruktive krefter i et naivt system.

Humanismen, eller human-etikken, skryter av å ta mennesket på alvor. Menneskets fornuft, tanker og egne evner settes i høysetet, og det enkelte menneske verdsettes for det det er. I dette systemet finnes ingen Gud eller guddom. Mennesket er ”herre i eget hus”, og alt avhenger av at mennesket får utvikle de ”riktige” egenskapene, - da vil også samfunnet utvikle seg i riktig retning, og bli et godt sted å være, basert på ”allmennmenneskelige” verdier.

I Norge har Human-Etisk Forbund fått godt fotfeste for dette idésettet med sine såkalte ”borgerlige” seremonier som erstatning for de kirkelige. Bare navnevalgene er i seg selv suspekte og nøye gjennomtenkt. Ved å benytte begrepet ”borgerlig” oppnår en f.eks. å tilrane seg en status som ikke er reell. Alternativet til HEF framstilles på denne måten som ”det offentliges” (nemlig borgernes) alternativ til Kirkens handlinger. I virkeligheten er det jo omvendt, nemlig at det er Kirken, som Statens ”religionsvesen”, som faktisk står for ”det offentliges” riter og ritualer, og altså er det egentlige ”borgerlige” alternativet!

Til tross for at humanismen i bunn og grunn bygger sitt etiske verdigrunnlag – sine ”allmennmenneskelige” verdier – på en rekke bibelske prinsipper (eksempelvis nestekjærlighetsprinsippet), har bevegelsen gjort kristendommen til sin hovedfiende nummer én. Det er de bibelske normene og verdiene som angripes. Uten tanke for at det nettopp er disse verdiene som har grunnlagt det vi kaller for den vestlige, demokratiske kultur. Under dekke av mangfoldet i det moderne samfunnet, og at ”vitenskapen” har brakt verden mange hakk videre i forhold til en enfoldig bibelsk tankegang, skal det moderne mennesket gis mulighet til selv å velge hva det vil tro på, eller om det i det hele tatt vil ha noen tro. Med slik ”klø i ørene”-argumentasjon, har en allerede klart å ødelegge kristendomsfaget i grunnskolen, og dermed hele det norske folkets identitet. For det er til syvende og sist det det er tale om. I all sin typisk norske naivitet mener en at en forkynner verdinøytralitet – og tror at dette er et hedersbegrep –, men resultatet viser seg i praksis å være verdiløshet – noe som gjenspeiler seg i normoppløsningen i landet vårt. For ved å forfekte et såkalt verdinøytralt livssyn, forkynner en nemlig også en verdi – eller heller: mangel på verdi, - hvor verdigrunnlaget forskyves fra et fast, objektivt holdepunkt utenfor meg selv, til min egen dømmekraft, og dermed blir en subjektiv størrelse.

Pr definisjon er således human-etikk også en religion – med (manglende?) verdier og fullt sett med riter og ritualer, selv om de selv ikke vil være ved det, - og Human-etisk Forbund et trossamfunn på linje med kirker, frikirker og andre organiserte former for trosfellesskap.

Resultatet av deres virksomhet er at det norske folket sitter igjen med en ny humanistisk tro – på ingenting, uten håp for framtida, og en mengde spørsmål om hva som egentlig er vitsen med dette livet. Så det en faktisk gjør, er å rive ned uten å bygge opp igjen, og dermed åpne veien for all slags påvirkning. Uten kanskje selv å være klar over det, er humanetikerne en viktig brikke i en stor åndelig kamp, hvor målet i første omgang er å frata folk deres tro og håp, og dernest erstatte det med en ny, felles religion – en virkelig verdensreligion. Sterke krefter i FN-systemet arbeider for dette, og blant annet vår nye ”nøytrale” skolelovgivning ligger helt på linje med de ønskene som har kommet derfra. Fra FN-hold har en allerede planene klare for et felles livssynsfag for alle skoler i hele verden. Skoler i alle verdensdeler har allerede antatt dette verdigrunnlaget, og Norge kan fort komme til å bli den første nasjonen som lovfester denne basisen for en hel nasjons skoleverk. Det er ingen hemmelighet at disse kreftene i FN-systemet har sterke bånd til New Age-bevegelsen, og at to sterke åndelige personligheter i denne sammenhengen er to gode venner: paven og Dalai Lama. Det er heller ingen hemmelighet at denne nye verdensreligionen skal gi det åndelige alibiet for den kommende verdensregjeringen som kretser i og rundt FN arbeider for å legge grunnlaget for, og som har en av sine fremste støttespillere i tidligere sovjetsjef Michail Gorbatsjov – for øvrig en god venn av både paven og Dalai Lama.

Det kan altså vise seg til slutt at humanetikerne, som tror de har jokeren i ermet, kan komme til å bli sittende igjen med svarteper. I all sin misforståtte godhet og snillhet, etterlot de et tomrom som andre kom og fylte...