Noen betraktninger om de siste tider.

Verdens ende - men forskjellig begrunnelse

Mange mennesker mener av forskjellige grunner at det er hevet over enhver tvil at vi lever i endetiden – det som Bibelen omtaler som de siste tider. Ikke mange tør å nevne dette høyt – og i kirkelige kretser er det nærmest tabu å tale over dette emnet. Begrunnelsen for å mene at verdens historie er i ferd med å ebbe ut kan være svært forskjellig – fra en form for krisemaksimering av klodens økonomiske og økologiske tilstand til en grunnfestet tro på Bibelens tale om temaet.

I alle mine år som kristen, har jeg av en eller annen grunn vært opptatt av profetene og deres forkynnelse om endetiden. Kanskje er det fordi så mye som en tredel av Bibelen faktisk består av profetier – noe som gir oss en pekepinn om at det å fortelle oss om og gi oss sikkerhet for fremtiden er et viktig tema for Herren? Én ting er at temaet er både fascinerende og spennende – men hovedgrunnen til min interesse ligger nok ikke bare i det slektskapet jeg føler med profetene i deres kraftfulle måte å forkynne på og kallet til å være vaktmannen som roper varsku, men mer i den inspirasjonen og gleden det gir i mitt trosliv. Det gir både styrke og håp å vite at denne verdens jammerdal helt hundre prosent sikkert skal avløses av et tusenårig fredsrike med Jesus Kristus – Guds egen Sønn – som regent, og at vi som er Jesu venner skal få være med på dette. Halleluja – hvor jeg gleder meg!!!

Og etterpå kommer evigheten – tenk å få være i Herrens herlige nærhet i all evighet! Evigheten – uten tidspress og mas, uten fysiske lover som begrenser lovsangen og tilbedelsen. Det er noe å forberede seg til! Det er noe å se fram til! Det er noe å glede seg til! Gud være lovet for at Han i sin store miskunn gir oss muligheten til å være med!

Endetidsstudier gjør noe med deg

Det er ikke til å legge skjul på at mange av mine venner, kanskje særlig blant teologer, gir uttrykk for stor skepsis når det gjelder Bibelens lære om når endetiden skal komme og hva den skal innebære. Skråsikkerhet er i hvert fall et fy-ord. Jesus poengterer jo at dagen og timen ikke er kjent for andre enn Faderen – ikke en gang Sønnen vet når dette skal skje. For mange blir dette rett og slett en sovepute. For Jesus sier helt klinkende klart at det skal være tegn i tiden som vi skal se etter og være oppmerksomme på, og disse skal gå forut for Hans gjenkomst i herlighet. Min påstand er at vi trenger å lære å lese Guds Ord på en slik måte at vi oppdager og kjenner igjen disse kjennetegnene. Det er vel derfor Han forteller oss dem!?

Og la det være sagt med en gang: Studier av Bibelens tale om de siste tider gjør noe med deg! Det gjør noe med ditt syn på Bibelen som Guds enestående og ufeilbarlige ord. Det gjør noe med ditt syn på Israel, Guds folk, og deres plass i frelseshistorien og i den moderne historie. Det gjør noe med ditt syn på Israel som nasjon og dens forhold til omverdenen. Det gjør noe med ditt forhold til andre mennesker og kulturer i vårt såkalte flerkulturelle samfunn. Det gjør noe med ditt syn på og forhold til religioner og andre livssynsformer i vår multireligiøse og antikristelige verden. Kort sagt: Det gjør noe med deg. Guds Ord danner og omdanner deg til et redskap i Kjærlighetens tjeneste. Eller sagt på en annen måte: Dette blir ei treningsøkt i å tenke mer lik Jesus.

Kanskje er det denne omdanningsprosessen som så mange vegrer seg for eller er redd for? At Guds Ord til syvende og sist skal kunne komme til å røre ved deres egen fornuft og oppfatninger? Det er f.eks. ikke spesielt populært å snakke om at noen mennesker i kraft av sine valg vil gå fortapt – at Herren faktisk opplyser oss om at det er to utganger på det livet jeg lever her. Som en uttrykte det: Det er to muligheter når du møter Herren: Den ene er at du sier til Gud: ”La din vilje skje.” Den andre er at Gud sier til deg: ” La din vilje skje.” I begge tilfeller vil du få ditt ønske oppfylt den ene til evig frelse, den andre til evig fortapelse.

Jeg opplever vel egentlig at min teologiske kunnskap nok er til velsignelse – dersom den blir satt inn i sin rette sammenheng – men at den også kan være et stengsel – ja, sågar et fengsel! Likesom for de skriftlærde på Jesu tid, opplevde jeg lenge at all kunnskapen og lærdommen hindret meg i å se hva Guds Ord egentlig ville si meg. Mange kunnskapsrike personers tanker og meninger stengte veien for meg til Guds Ord – personer som jeg har lært å sette stor pris på både menneskelig sett og som læremestre. Og, for å si det på en annen måte: Uten deres påvirkning er det ikke på langt nær sikkert at jeg hadde vært den jeg er i dag! De delte ut av sin kunnskap, men hva hjalp vel det når kunnskapen stengte veien inn til kjernen av Guds ord? Det har tatt meg mange år å finne ut av dette, men Herren hadde heldigvis tid til å vente på meg – faktisk har Han en hel evighet å ta av – men snart er ventetiden slutt!

Tegn i tiden?

Men – endetid, da? Er ikke det vel drøyt? Det må være å skremme folk ved nærmest å male ”Fanden på veggen”? Bare ordet er jo til å få frysninger nedover ryggen av! Mennesker til alle tider har da tolket nettopp sin tid til å være innledningen til enden, så den slags spekulasjoner er ikke noe nytt. Hva er det som gjør akkurat vår generasjon så spesiell i forhold til forgangne tider?

For det første, la det være helt klart at begrepet endetiden ikke er ensbetydende med den siste dommen. Guds endelige dom over alle mennesker kommer først etter tusenårsriket, så den ligger minst tusen år fram i tid... Derfor er ikke dette noe tema for å skremme noen til omvendelse, slik enkelte har gjort. Men vi har ikke lov til å legge skjul på at Bibelen snakker om to muligheter for oss når det kommer til stykket: enten evig frelse eller evig fortapelse, og dette avhenger av vårt forhold til Jesus, Guds Sønn.

Det som gjør den tiden vi lever i så spesiell, er at noen av profetenes klareste utsagn om de siste tider har gått i oppfyllelse eller er i ferd med å oppfylles i vår generasjon. Og det aller, aller viktigste tegnet er at nasjonen Israel igjen er der og er en del av verdensbildet. Nettopp oppfyllelsen av denne profetien er det som skiller vårt tidsalder fra absolutt alt som har skjedd tidligere. Profetene taler klart og tydelig om gjenopprettelsen av Israel som en hovedsak i endetiden. Den utrolige måten den moderne staten Israel oppsto på, er nøye beskrevet i Bibelen, og viser at Gud virkelig til fulle er Herre over historien og ikke ønsker at vi skal være uvitende om hva som skal skje framover. Tvert i mot er det slik at den som studerer sin Bibel og lytter til Guds Ord, i detalj får vite hva som kommer til å skje – og det er jo slettes ikke for å skremme oss til tro eller innsats. Derfor kan Jesus si til oss: ”..når dere ser at dette skjer, [skal dere] vite at Guds rike er nær.” - Nemlig for at vi skal kunne holde oss beredt og gjøre de riktige valgene i denne avgjørende fasen av verdenshistorien. Og: ”Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.” (Luk. 21.28)

Israel som endetidstegn

At det som har med Israel å gjøre er viktig, ser vi ikke minst av at det går knapt nok én dag uten at Israel og Midt-Østen er i nyhetsbildet. Gud vil ikke la verden glemme Israel – og vil stadig minne oss om at nøkkelen til vår framtid ligger nettopp i vårt forhold til Israel: ”Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg,” sier Herren til Abraham (1.Mos. 12). Og: ”Den som rører dere, rører ved min øyensten.” Sakarja 2.12b. Historien er full av eksempler på at akkurat dette har skjedd. Riker har kommet og forsvunnet igjen. Historiens Herre har oppreist nye riker, som i sitt overmot har satt seg i Guds sted og gått til angrep på Hans paktsfolk, for så å gå til grunne. Folkeslag har kommet og forsvunnet av samme grunn. – Men Israel består! Dette er under over alle under! Herren ser til sin øyensten!

At Israel i dag politisk sett gjør en del dumme ting i våre øyne og dermed skaper seg et ufordelaktig bilde blant folkene, gjør i hvert fall meg vondt, og mitt hjerte blør for folket og landet som Herren elsker og som jeg har et spesielt forhold til uten noen gang å ha vært der. Men dette står også detaljert beskrevet i profetbøkene, så det er jo ingen overraskelse! Det som vil overraske de som ikke vet noe om det som vil skje, er at hele Israel til slutt vil vende seg kollektivt til Herren sin Gud – men først etter enda flere store trengsler, kriger og mannefall.

Jerusalem

Et annet viktig tegn er at hele Jerusalem etter 1967 igjen en del av Israel og fungerer som politisk og religiøst sentrum. Før eller senere vil dette føre til at Templet blir bygd opp igjen, kanskje enda mer praktfullt enn noen gang, og igjen danne sentrum i israelsfolkets religiøse liv ved at f. eks. ofringene igjen blir satt i system slik som i gammeltestamentlig tid. I følge Bibelen er gjenoppbyggingen av Templet og gjeninnføringen av offerkulten selve Tegnet (med stor T) på at endetiden har begynt. Og det merkelige i denne situasjonen er at det ser ut som det er den personen som i Bibelen omtales som Antikrist som spiller hovedrollen. Denne figuren som vi ser for oss som en utrolig kløktig politiker som tilsynelatende skaper fred i Midt-Østen ved sitt engasjement der, og faktisk sørger for at Guds folk får anledning til å bygge Templet opp igjen. Det skal ikke store fantasien til å forstå at det må en helt uovertruffen politisk kløkt til for å få til noe slikt i kruttønna Jerusalem, hvor Tempelhøyden i dag utgjør selve kjernen i konflikten mellom muslimene og Israel.

For den kampen som utkjempes i dag, er ikke noen kamp mellom jøder og palestinere. Det er Islams kamp for å utradere staten Israel. I Islam vet en nemlig veldig godt hvilken rolle Israel i følge ”Boken” er tiltenkt i endetiden. Men for muslimene er Islam høyt hevet over alt og alle. Islam skal seire og overta verden – derfor er det utenkelig at noen andre skal spille en hovedrolle. Derfor har de plassert mektige byggverk på Tempelhøyden og gjør alt for å fjerne alle spor som kan peke i retning av at stedet noen gang har vært israelsfolkets høyhelligste sted – de bedriver altså ren og skjær kulturvandalisme. I moderne tid har så muslimene opphøyet Jerusalem og Tempelhøyden til å være Islams nest viktigste sted, etter Mekka. - Joda, det skal politiske slalåmferdigheter til for å få til en løsning her!

Men denne store statsmann ser altså ut til å få det til. Han kommer, i følge Bibelen, også til å rå over store landområder – faktisk så store at Bibelen snakker om en verdensregjering. Når disse hendelsene skjer, skal vi være på vakt og holde oss klare. Jesus gir oss klar beskjed om dette i liknelsen om de ti brudepikene. Her vil det avsløres en gang for alle hvordan vi har forberedt oss.

Jesus har ordnet opp for oss!

De lærde strides om rekkefølgen på det som skal skje. Noen vil over hodet ikke ta opp spørsmålet. Stridens kjerne er når i avslutningsfasen Jesus vil hente vennene sine opp til seg. For det står klart og tydelig at Han skal komme igjen og hente sine venner. Noen leser seg til at dette må skje før den store trengselstiden – som av de fleste defineres som de siste syv årene av denne tidsalderen. Andre mener at det vil skje halvveis inn i disse siste årene, og altså før de tøffeste delene av trengselen, som ser ut til å være Guds vrede som øses ut over verdens ondskap.

For det kan virke som Bibelen deler den siste trengselstiden i to: Den første delen preges av Antikrists og Satans forsøk på å ”leke” Gud, mens i den siste halvparten viser Gud for hele verden hva som skjer når den virkelige Gud tar sitt oppgjør med en fallen skapning.

For å si det slik: Det virker i hvert fall fornuftig at Herren ikke lar sine barn bli utsatt for sin egen vredesdom, siden Jesus jo allerede har gjort opp for våre synder og dumheter. Hvor mye av den første fasen vi må være med på, eller om vi må være i det hele tatt, kan sikkert gjøres til et stort diskusjonstema, som alle andre teologiske temaer en ikke har lyst til å finne noen løsning på. Vi kunne jo oppnevne en komité til å jobbe med saken... 

Jeg forstår for så vidt de som påstår at min oppfatning kan virke veldig egoistisk, men jeg har altså det håp at jeg skal få oppleve hele denne omtalte trengselstiden fra et helt annet perspektiv, nemlig det himmelske. At jeg skal få sitte ved Herrens bord og nyte alle Himmelrikets gleder sammen med Jesus.

Likevel har denne siste store trengselstiden et positivt anliggende: De som ikke forsto alvoret på et tidligere tidspunkt, får en mulighet til. Gjennom trengsel og forfølgelser vil mange finne fram til troen på Gud og vende om til Ham. Resultatet av dette blir for mange at de blir martyrer under Antikrists nådeløse forfølgelse av ”annerledes troende”. Men de blir til gjengjeld satt ekstra pris på i Guds Rike, og får sin spesielle plass der.

Eksplosjon i kunnskap og reiseliv

Jeg har også lyst til å trekke inn et moment til: Profeten Daniel, som for øvrig har noen av de viktigste profetiene om de siste tider, sier at endetiden skal kjennetegnes ved at ”mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke” (Dan. 12.4b) Vi trenger ikke store fantasien for å se at dette er en profeti som oppfylles til de grader i vår tid. Riktignok har folk forflyttet seg også i tidligere tider, men på langt nær på samme måten som i dag. Å reise verden rundt er ikke lenger forbeholdt noen få spesielle mennesker – det har blitt allemannseie. Vi fyker rundt – tilsynelatende uten mål og mening. Bare for få tiår siden ville vi ikke drømt om noe tilsvarende. Det samme gjelder jo for kunnskapen. Det påstås at det har skjedd større utvikling i løpet av de siste femti år enn i hele verdenshistorien til sammen før dette. Og det morsomme er, synes jeg, at det ikke bare er den verdslige kunnskapen og innsikten som øker, men også kunnskapen om og innsikten i dybdene i Guds Ord. Nå er vi i stand til å forstå f.eks. profetene på en helt annen måte enn tidligere. De uttrykte sine syner i datidens språk og ufullkomne tankegang. I dag kan vi klarere forstå hva disse synene innebærer. Vår referanseramme er helt annerledes.

Seglene brytes i dag!

”Men du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden,” sier Herren til Daniel. Nå begynner vi å forstå hva Herren hadde å si gjennom profeten – seglene er i ferd med å bli brutt. Vi lever i endetiden – og det skal vi glede oss over. Vi skal glede oss over at Jesus kommer snart for å hente vennene sine og gjøre oss helt klare for fredsriket. Jeg gleder meg til det! – Og det håper jeg du ser fram til også!

Gud være lovet! Kom Herre Jesus, kom! Vi venter med lengsel etter å få ta del i dine himmelske gleder!

© Ole-Bjørn Haugaasen 2002